studenttilværelsen enn fremstilles som, er ikke universitetsopplevelsen helt uten vond bismak. Det gir en vemmelig følelse i magen å se krysskjemaene for utført arbeid utenfor toalettet, og jeg hilser med brennende ører på vaskepersonalet når jeg møter dem på vei inn.
Hva er det for en motbydelig mentalitet, hva mer fullstendig på avveier, som får oss til å betale dem som vasker opp vårt avfall og våre ekskrementer etter oss MINDRE enn vi selv tjener?
Er det en lite viktig jobb? Nei, vil alle istemme. Er det en belastende jobb?
Bedrifter og andre foretak får naturligvis enten finne en ordning hvor man rydder opp etter seg selv, eller betale dem man leier inn SOLID.
Ville en lege slutte å være lege, eller en flypilot slutte å være pilot – eller politiker politiker – hvis det ga mer å vaske andres toaletter? Naturligvis ikke. Og hvis det skulle forekomme, har jeg en mistanke om at vi her har å gjøre med en velsignelse i forkledning for samfunnet i sin helhet.
