Om å skvise mennesker ut

Tilliten til tradisjonelle institusjoner er i Vesten på vei mot et bunnivå, noe det sikkert er mange grunner til.

Det man kan kalle det internasjonale markedets eller ganske enkelt kapitalismens overstyring av det nasjonale demokratiet – som qua «representativt» kanskje ikke var så demokratisk til å begynne med – og politikere som har funnet seg til rette i dette spillet, idet valgløfter ingenting betyr (som alle vet), er én ting.

24 timers idiotunderholdning på tv, som de annonseavhengige avisene lenge har vært tvunget til å konkurrere med, parret med en voldsom konsentrasjon av eierskap, er en annen.

At den liberale reaksjonen på denne mistilliten er sensur og knebling av dem som anses å spre og bidra til denne mistilliten, er en tredje.

Så hva gjør du da, hvis du ikke har noen tillit til øvrigheten, som du kanskje heller ikke har så mye grunn til, og samfunnet plutselig går inn i semiautoritær katastrofemodus på grunn av en ny pandemi og du midt i informasjonskaoset blir tilbudt en vaksine (sannsynligvis laget av alminnelige forskere på laboratorium, men solgt av halvkriminelle selskaper, noe det kanskje ikke er så enkelt å dissosiere fra)?

Og hva gjør du /så/, når du ikke vil ha den, og av den grunn nektes å dra på arbeid og nektes lønn?

Denne mannen, en suspendert lærer uten lønn, begikk selvimmolasjon foran en politistasjon i Calabria i Italia i går.